Den offisielle åpningen av Norges veterinærhøgskole (NVH) fant sted i 1936. Da hadde det gått mer enn hundre år siden Stortinget anmodet regjeringen om å  ”…opprette i Kristiania en Veterinærskole….”

 

Flyfoto over Norges veterinærhøgskole, 1948

 

 

I løpet av  høgskolens relativt korte historie er bygningsmassen på Adamstuen blitt vesentlig utvidet, og på 1990-tallet ble Statens forsøksgård for småfe i Sandnes og Veterinærmedisinsk senter i Tromsø overført til NVH. Naturlig nok har også  organisasjon og ledelse gjennomgått grunnleggende forandringer.

Parallelt med økningen av kunnskapstilfanget har det skjedd en betydelig utvidelse av undervisningen, noe som i tidens løp har nødvendiggjort flere omlegginger av studieplanen.

Undervisningen var i utgangspunktet oppbygget etter mønster fra den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København, hvorfra de aller fleste norske veterinærer, inkludert NVHs nyansatte professorer, hadde fått sin utdannelse.

 

Foto: Inger Catrinius. Professor Wirstad med studenter opererer hest, 1967

 

 

 

Arbeidshesten og matproduserende landdyr dominerte undervisningen på denne tiden, mens dagens studieplan bærer preg av den samfunnsmessige betydningen sportshest, familiedyr og arter innen akvakultur har fått. I 1994 ble det etablert en egen undervisningsplan for utdannelse av dyrepleiere, og to mastergradsstudier startet opp i år.

Det første studentkullet som ble immatrikulert, bestod av 15 menn. Den første kvinnelige veterinæren ble uteksaminert i 1949 og i løpet av de siste tiårene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2004 ble det tatt opp 62 veterinær-, 14 dyrepleier- og 16 mastergradsstudenter.

 

 

 

 

Museet bygger på professor Carl Schwensen Aasers private samling som i 1969 ble donert til høgskolen. Museet er medlem av Norsk Museumsforbund.

Veterinærenes arbeidsområder har endret seg gjennom tidene både med hensyn til sykdomspanorama, sykdomsbekjempelse og næringsmiddelhygiene. Videre har det skjedd store endringer når det gjelder vektleggingen av dyreart, fra tidligere tiders arbeidshester til våre dagers sports- og familiedyr, forsøksdyr og akvatiske oppdrettsarter. Norsk veterinærmedisinsk museums samling gir et bilde av den veterinærmedisinske historie her i landet.

 

Museets klenodium er et komplett dyrlegekontor fra første halvdel av 1900-tallet inneholdende møbler, instrumenter, litteratur og journaler. Videre finnes utstilt et stort antall veterinærmedisinske instrumenter, hvorav kirurgiske instrumenter, fødselsinstrumenter og årelatingsinstrumenter er de største gruppene. Gjenstandene er registrert i WinRegimus, som er en database for kulturhistorisk kildemateriale. I tillegg til den permanente utstillingen i museets lokaler finnes to monterutstillinger på høgskolen, én i hovedbygningens første etasje og den andre utenfor inngangen til biblioteket.

 

Boksamlingen spenner over ca 300 år og utgjøres av bøker innen patologi, kirurgi og bøker om de enkelte dyrearter. Ikke overraskende er det bøker om hest som dominerer innen sistnevnte kategori. En betydelig del av samlingen består av referater fra forelesninger ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole i København. Bøkene, som oppbevares ved biblioteket, er lagt inn i databasen BIBSYS. I tillegg til de bibliografiske opplysningene er alle bøkene klassifisert etter Barnard’s Classification for Medical and Veterinary Libraries, slik at det er mulig å søke etter bøker innen et emne.