H.M. Kongen vil være til stede når 30 dyrepleierstudenter og 70 veterinærstudenter immatrikuleres ved Norges veterinærhøgskole onsdag 1. september kl. 11:00 - 13:00.

Pressemelding og program

Peter Butenschøn har skrevet en artikkel i jubileumsboken om området på Adamstuen.

91 personer har fått tilbud om studieplass på veterinærstudiet. Av disse er 15 menn. 60 personer har fått tilbud om studieplass på dyrepleierstudiet. To av disse er menn.

Førstegangs vitnemålsøkere under 21 år måtte ha 55,3 poeng for å få tilbud om studieplass på veterinærmedisin, mens ordinære søkere måtte ha 63,4 poeng. I år var det totalt 1329 søker hvorav 1121 av dem var kvinner. 593 av søkerne hadde veterinær som førsteprioritet.

Førstegangs vitnemålsøkere under 21 år måtte ha 48,7 poeng for å få tilbud om studieplass på dyrepleierstudiet, mens ordinære søkerne måtte ha 58,2 poeng. I år var det totalt 1620 søker hvorav 1540 av disse var kvinner. 605 hadde dyrepleier som førsteprioritet.

Påvirker genmodifisert mat mennesker og dyr? Hvordan? Hva skal vi måle på?
Et forskningssamarbeid om virkninger av genmodifisert mat på helse og velvære er i gang.

Les mer om forskningsprosjektet          

24.06.2010

Marianne Kraugerud har gjennom sitt doktorgradsarbeid funnet at enkelte varianter av miljøgiftene PCB og PFC kan påvirke flere av kroppens hormonsystemer på en mer sammensatt måte enn tidligere antatt. Mennesker og dyr blir daglig eksponert for disse stoffene igjennom blant annet kosthold og luft. Kraugerud konkluderer med at disse effektene bør tas hensyn til når det gjøres risikovurdering knyttet til PCB og PFC.

Les mer om miljøgifter og hormoner

22.06.2010

Heidi Hagen-Larsen har i sitt doktorgradsarbeid bidratt til å skaffe nye data om den atlantiske laksens gener. Påvisning av gener og genvarianter er av betydning for å finne ut hvilke gener som er involvert i f. eks spesifikke sykdommer og avlsbetingelser. Enkelte genvariasjoner kan fremme sykdom mens andre kan beskytte mot sykdom. Ved å tilegne seg mer kunnskap om genene og genvariantene vil forskerne på sikt kunne skreddersy medisinsk behandling og avlsvilkår for laksen.

Mer om laksens gener                18.06.2010

Fredag 11. juni 2010 fikk de uteksaminerte veterinærene, dyrepleierne og PhD-kandidatene sine vitnemål og diplomer ved en høytidelig seremoni i Høgskolens festsal.

Bilder fra semesteravslutningen finnes her.

Norecopa prisen gikk til algetoksin-laboratoriet ved Norges veterinærhøgskole, som har arbeidet i en årrekke med å erstatte smertevoldende museforsøk med kjemiske metoder. Bruk av forsøksdyr har vært krevet av internasjonale myndigheter for å påvise giftstoffer fra alger i skjell.  I alt seks nominasjoner fra svært ulike forskningsmiljøer konkurrerte om prisen.

Les mer...              03.06.2010

Norges veterinærhøgskole har fått sin første kvinnelige rektor.

Yngvild Wasteson er intervjuet av Norsk veterinærtidsskrift og intervjuet kan leses her.

06.05.2010

Styringen av ulike atferder, som aggresjon hos hund, er kompleks og påvirkes av både gener og miljø. Interessante sammenhenger mellom gener involvert i signalstoffer i hjernen og aggresjon hos hund belyses i en doktorgradsavhandling av Jørn Våge ved Norges veterinærhøgskole.

Mer om gener og aggressivitet                 03.05.2010

Helse- og omsorgsdepartementet har nå besluttet hvem som skal sitte i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i perioden 2010 til 2013. Til sammen er 90 vitenskapelige eksperter oppnevnt som medlemmer av VKM for den nye perioden. 10 av dem er ansatte ved NVH.

Mer om oppnevningen                03.05.2010

Norges veterinærhøgskole er det studiestedet i Norge med flest førsteprioritetssøkere per studieplass.

Mer om søkertallene                      29.04.2010

Anne-Mette R. Grønvold har gjennom sitt doktorgradsarbeid påvist økt resistens mot antibiotika i tarmbakterier hos dyr, som en direkte følge av antibiotikabehandling. Antibiotika endrer også sammensetningen av bakterier i tarmen. Funnene gir økt kunnskap om uønsket effekt av antibiotikabehandling, og er av komparativ interesse for andre dyr og mennesker.

Les mer                               26.03.2010

I 2001 ble det besluttet å danne ”The International Sheep Veterinary Association”.

Foreningens offisielle konstitusjon ble vedtatt på kongressen i Stavanger i juni 2009 og den formelle aktiviteten ble dermed opprettet.

Kunnskapsdepartementet har gitt Finn Bergesen jr. ansvaret for å lede arbeidet med etableringen av det nye universitetet på Ås. Norges veterinærhøgskole (NVH) er godt fornøyd med valg av styreleder.

Les mer                              09.03.2010

Yngvild Wasteson blir ny rektor ved Norges veterinærhøgskole

For første gang i historien har Norges veterinærhøgskole fått en kvinnelig rektor. Hun gikk til valg med prorektor kandidat Halvor Hektoen. De vant med 264 av de vektede stemmene.

Les mer                           03.02.2010

Rasoul Nourizadeh-Lillabadi har vist at sebrafisk kan brukast som modellfisk for å studere kva for effektar økotoksin har på lokal fisk i Noreg. Giftstoffa som blei nytta i arbeidet, stamma frå  produksjonsvatn frå offshoreindustrien og frå organiske stoff som hadde hopa seg opp i levra hos lake i innsjøane Mjøsa og Losna.

Les meir                                 14.12.2009

Fôr som er forurenset med Salmonella er et kjent og kostbart problem for fôrindustrien over hele verden. Enkelte Salmonella har klart å etablere seg i noen fôrfabrikker og har blitt værende der i flere år uten at man har klart å bli kvitt dem.

Om Salmonella i fôr                  05.11.2009

Janicke Nordgreen har gjennom sitt doktorgradsarbeid forsket på nosisepsjon og smertefølelse hos fisk. Hun konkluderer med at det er svært sannsynlig at fisk føler smerte.

I avhandlingen har Janicke Nordgreen studert responsen på potensielt smertefulle stimuli både på grupper av celler og på individnivå. Fordi bevissthet er nødvendig for å føle smerte, har Nordgreen også testet om fisk kan lære en oppgave som hos mennesker krever bevisst oppmerksomhet.

Mer om fisk og smerte                 28.10.2009

Stine Margrethe Gulliksen har gjennom sitt doktorgradsarbeid kartlagt kalvehelsen i norske melkebesetninger. I arbeidet har hun lagt vekt på forekomst av sjukdom og infeksiøse agens og har videre sett på hvilken innvirkning miljø, oppstalling og driftsrutiner har på forekomsten av sjukdom.

Les mer om kalvehelse                  26.10.2009

Cervid herpesvirus 2 (CvHV2) er no isolert i Noreg for fyrste gong. Samstundes har ein vist at det er involvert i augesjukdom og potensielle abortar hos reinsdyr.

Carlos das Neves har studert dette viruset i sitt doktorgradsarbeid ved Noregs veterinærhøgskole.

Meir om dette viruset                 24.09.2009

Hege Smith Tunsjø har gjennom sitt doktorgradsarbeid studert sykdommen vintersår som rammer oppdrettsfisk og forårsaker store tap for oppdrettsnæringen. Forhåpentligvis vil resultatene fra dette arbeidet bidra til bedre vaksiner og færre sykdomsutbrudd i oppdrettsanleggene. Bakterien Moritella viscosa antas å være den infeksiøse årsaken til vintersår, og Tunsjø viser hvordan miljøfaktorer som temperatur og salt kan ha stor innvirkning på bakteriens evne til å forårsake sykdom.

Mer om vintersår                           10.09.2009

Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole har gjennomført forskningsprosjektet "Kreft hos hund" hvor man ønsket å kartlegge kreftforekomst hos denne dyrearten og belyse hvilken betydning arv og miljø hadde for utvikling av sykdommen.

Hunder lever tett på mennesker og utsettes for de samme miljømessige påvirkninger som dem. Hunder utvikler kreft raskere enn mennesker og kan slik være en tidlig indikator på uheldige miljømessige risikofaktorer. 

Mer om prosjektet på forskning.no        19.08.09

Opptaket til Norges veterinærhøgskole er klart. Ved årets studiestart vil det begynne 70 nye veterinærstudenter, og 30 dyrepleierstudenter.

Mer om opptaket                      21.07.2009

Eggsporesoppen Saprolegnia kan gi sykdom hos laksefisk i ferskvannsfasen. Soppen angriper fisk og rogn og har i perioder forårsaket store tap for oppdrettsnæringen både i Norge og andre lakseproduserende land. Saprolegniainfeksjoner er synlige for det blotte øye som hvite flekker på fiskens overflate eller som ”bomull” på fiskerogn.

Mer om Saprolegnia            16.06.2009

Endelig sommer!

Etter en lang vinter med mye lesing og harde avsluttende eksamener var det en forventningsfull forsamling som i dag var samlet i NVHs ærverdige festsal for å få tildelt sine beviser på vel gjennomførte studier ved Norges veterinærhøgskole.

Les mer                        12.06.2009

I arvestoffet (genomet) hos mikrober fins bestemte DNA-mønstre som kalles genomsignaturer. Disse signaturene benyttes til å bekrefte slektskap og til å lete etter DNA fra virus og andre organismer i mikrobenes genom. Fremmed DNA i bakterier har ofte blitt forbundet med sykdomsfremkallende egenskaper hos disse.

Mer om DNA-mønster                   05.06.2009 

Torkjell Lunde Børsheim og rektor Lars Moe
Foto: Geir Lindhjem

Norges veterinærhøgskole er stolt over å ha en av årets Grand Prix-stjerner i sine rekker. Torkjell Lunde Børsheim, en av danserne i dansekompaniet Frikar, kombinerer harde veterinærstudier sammen med opptredener med årets Grand Prix - vinner Alexander Rybak.

Les intervjuet med Torkjell        03.06.2009

Foto: Crestock

Mange dyr og mennesker opplever kroniske leddsmerter. Hos hund er hofteleddsdysplasi en vanlig smertefull utviklingsdefekt. Gull som settes inn i bløtvevet omkring hofteleddet hos hunder med dysplasi, kan gi smertelindring og mindre halthet hos hundene i flere år etterpå.

Les mer om gullbehandling                   29.05.2009

Britt Gjerset har studert genetisk variasjon hos småfe-lentivirus som fins hos geit og sau i Norge. Arbeidet viser at virusisolat fra geit her i landet har en gensekvens som er så ulik gensekvensen til samme type virus i andre land, at de "norske" virusisolatene utgjør en egen genetisk slektsgruppe innen småfe-lentivirus.

Mer om småfelentivirus                14.05.2009

Anne Caroline Wiik har gjennom sitt doktorgradsarbeid funnet den genetiske årsaken til dagblindhet eller ”tappe-stave degenerasjon” hos strihåret dachs.
Sykdommen ble oppdaget hos to kullsøsken i 1999 og har blitt studert hos etterkommere av disse. Kliniske studier har foregått parallelt med genetiske studier.

Mer om dagblindhet                13.05.2009

Arnfinn Aunsmo har sitt doktorgradsarbeid vist hvordan helserelaterte tap i moderne lakseoppdrett systematisk kan overvåkes og kvantifiseres i både biologiske og økonomiske termer.

Mer om helserelaterte tap i lakseoppdrett

12.05.2009

Erling Olaf Koppang, NVH, og Ole Bendik Dale, VI, er med i en forskergruppe med banebrytende kreftforskning om tarmkreft hos laksefisk.
Det møysommelige arbeidet med å finne og karakterisere forstadier av kreften lyktes. Arbeidet viste at sykdomsforløpet var analogt med såkalt ”Inflammatory Bowel Disease” hos menneske der kronisk betennelse gir cellulære epitelforandringer (dysplasi) som over tid kan utvikle seg til svært aggressiv kreft av formen adenokarsiom.

Les mer om forskningen                       06.05.2009

Viral hemorhagisk septikemi (VHS) er ein svært smittsam sjukdom hos regnbogeaure i ferskvatn. Sjukdommen er årsak til store tap i oppdrettsnæringa i Europa.
Bjørn Erik Brudeseth har gjennom doktorgradsarbeidet sitt presentert nye funn og metodar som forklarer kvifor nokre sjøvatnsisolat av VHS-virus manglar evne til å infisere regnbogeaure.

Meir om VHS-virus                05.05.2009

Pr i dag har ikke svineinfluensaen som har hatt utbrudd i Mexico nådd Norge. Mange land er derimot sterkt berørt av dette, med sykdom og dødsfall. Sannsyneligheten for at Norge også blir berørt er stor. Her kan du lese hva denne sykdommen er og hvordan den kan ha oppstått

Mer om svineinfluensa             29.04.2009

Sekvensering av det bovine genomet gir ny informasjon om pattedyrenes utvikling samt den spesifikke biologi til storfe. Den peker ut veien til forskning som kan resultere i mer bærekraftig matproduksjon i en verden som utfordres av global befolkningsvekst.

Forskere fra NVH har vært bidragsytere til arbeidet som er utført. Les mer om bovine genom i pressemeldingen fra Baylor College of Medicine eller i artikkelelen som er publisert i Science

Les også kommentaren It's a Bull's Market      29.04.2009  

Søkertallene fra samordnet opptak er klare. Tallene er en stor tillitserklæring til veterinær- og dyrepleierstudiet. Det er rekordmange 2933 søknader om studieplass ved NVH, en økning på 459. Det er 1247 førstevalgsøknader.

Les mer                                21.04,2009

Norsk rødrev har ofte trikiner, men mindre skabb enn før

Trikiner (Trichinella) er rundormer som kan smitte et stort spekter av dyr og mennesker. Mennesker smittes oftest via trikinholdig svinekjøtt.
I doktorgradsarbeidet sitt har Rebecca Davidson undersøkt forekomsten av trikiner hos rødrev i Norge.

Doktorgradsavhandlingen viser også at reveskabb er mindre vanlig nå enn på 1990-tallet, og at andelen friske rever med antistoffer mot parasitten har økt. Funnet indikerer at skabbmidden og reven til en viss grad har tilpasset seg hverandre.

Les mer om trikiner og skabb         02.04.2009

Tirsdag 10. mars ble Multimediarommet ved NVH åpnet. Dett er et rom hvor ansatte og studenter ved skolen kan trene på ulike former for undersøkelse og behandling av dyr, men ved bruk av kunstige modeller

Les mer her

Blåtunge (Bluetongue) er en virussykdom som rammer drøvtyggere, og sauen er mest mottakelig. Viruset (Orbivirus) smitter nesten utelukkende med den svært artsrike sviknottfamilien (Ceratopogonidae). Disse insektene er mest aktive i sommerhalvåret og det er derfor størst fare for spredning av smitte om sommeren og tidlig høst.

Les mer om blåtunge

 
ILA-virus assosiert med cellemembran.
Foto: Trygve Meum Eliassen

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er én av de mest tapsbringende sykdommene i norsk oppdrettsnæring. Den forårsakes av et akvatisk Orthomyxovirus, samme familie som blant annet influensa A-virus som gir sykdom hos fugl og pattedyr.

I sitt doktorgradsarbeid har Turhan Markussen sett på hvilke forandringer i ILA-virusets gener som påvirker dets evne til å fremkalle sykdom hos laks.

Mer om forandringer i ILA-virusets gener

19.03.2009

Kolonier av E. coli O103:H25 på selektiv agarskål
Foto: Elin Reitehaug

Framtidas gris kan være fri for bakterier som kan smitte mennesker

Griser kan være bærere av bakterien Yersinia enterocolitica, og de kan smitte både andre griser og mennesker. Menneskene smittes gjennom konsum av svinekjøtt. Professor Truls Nesbakken ved Norges veterinærhøgskole arbeider for at griser ikke lenger skal være bærere av denne bakterien.

Mer om smittefri gris                 06.02.2009

Ruth Torill Kongtorp har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en alvorlig infeksjonssykdom hos atlantisk laks i oppdrett med stort potensial for spredning av smitte. Med et økende antall sykdomsutbrudd de siste årene kan denne sykdommen derfor være en betydelig trussel mot norsk lakseoppdrett.


Mer om hjerte- og skjelettmuskelbetennelse

23.01.2009

Anette Bauer Ellingsen har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at mulige sykdomsfremkallende Vibrio- bakterier (V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus) finnes i norsk sjømat (blåskjell) og sjøvann.

Mer om Vibrio-bakterier          23.12.2008

Det akademiske år 2008 er over!
22 nye veterinærer fra NVH og 11 nye dr.med.vet.

Fredag 19. desember var det akademiske år 2008 over ved Norges veterinærhøgskole.
Tradisjonen tro ble dette markert i høgskolens festsal med utdeling av autorisasjonspapirer og vitnemål til nye veterinærer og utdeling av doktordiplomer til nye dr.med.vet.

Mer om semesteravslutningen     22.12.2008

I forbindelse med semesteravslutningen ble PEGASUS-prisen for 2008 utdelt. Den ble i år tildelt professor Anne Storset på bakgrunn av hennes virksomhet innen undervisning ved NVH.


Les mer                        19.12.2008      

Trine-Lise Torgersen har gjennom sitt doktorgradsarbeid beskrevet nye varianter av diarégifter i blåskjell, østers og krabbe. Variantene antas å være mindre giftige enn de formene for diarégifter man allerede kjenner til, og de finnes i forskjellig mengde i de ulike skalldyrtypene som er undersøkt.

Mer om diarégifter            03.12.2008

Giardia duodenalis og ulike Cryptosporidium-arter er svært smittsomme encellede parasitter som er i stand til å forårsake mage-tarmsykdom hos både dyr og mennesker. Enkelte arter og genotyper av Cryptosporidium og Giardia representerer viktige zoonoser fordi de kan forekomme hos både dyr og mennesker. Zoonoser er sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt.

Mer om Cryptosporidium og Giardia

28.11.2008

Torsk i oppdrett har vært rammet av alvorlig sykdom forårsaket av en hittil ukjent bakterie. Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Jarle Mikalsen bidratt til at denne bakterien er identifisert og navngitt som Francisella philomiragia susp. noatunensis. Bakterien gir sykdommen francisellose som er på den nasjonale sykdomslisten og som reguleres i henhold til bestemmelser i Matlove

Mer om Francisella-bakterien  24.11.2008               

Lupin er en belgfrukt som tilhører samme plantefamilie som peanøtt. Av frøene lages mel som benyttes i ulike matvarer. Peanøttallergikere kan reagere allergisk på lupin, og EU har nylig innført obligatorisk merking av alle produkter som er tilsatt lupin.

Mer om lupinallergi og påvisning av lupinprotein i matvarer

17.10.2008

Ledelsen ved NVH, UMB og VI er tilfreds med at flyttevedtaket  følges opp med 11 millioner kroner til lokaliseringsplanlegging på Ås

Regjeringen har i Statsbudsjettet satt av 11 millioner kroner til planleggingen av et nytt og sammenslått universitet på Ås. Pengene går til fusjonsprosessen mellom Norges veterinærhøgskole, NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, samt flyttingen av Veterinærinstituttet, VI. Bakgrunnen er at regjeringen vil sikre framdriften i de viktige prosessene som de tre institusjonene står overfor.

Av de 11 millionene som går til prosessen kommer tre millioner fra Landbruks- og matdepartementet, tre millioner fra Kunnskapsdepartementet mens de siste fem millionene bevilges over Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt budsjett direkte til Statsbygg.

10.10.2008

Tilgangen på marint råstoff til fiskefôr er begrenset. En økning i produksjonen av oppdrettslaks vil derfor forutsette økt bruk av fôr som inneholder planteingredienser. For at laksen skal vokse tilfredsstillende og holde seg frisk, er det viktig å skaffe til veie kunnskap om hvordan plantefôrmidler vil påvirke fiskens helse.

Mer om plantefôr og tarmhelse

Rektor Trond Michael Andersen (HiST) og rektor Lars Moe (NVH)

Norges veterinærhøgskole (NVH) og Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) inngikk 15. september en intensjonsavtale om et nærmere samarbeid. Avtalen skal bidra til mer forpliktende samarbeid innen relevante fagområder mellom NVH og HiST.

Mer om avtalen                           22.09.2008

I samarbeid med amerikanske, japanske og italienske medisinske miljøer har en gruppe ved Norges veterinærhøgskole undersøkt om vaksinering av fisk kan utløse autoimmunitet.

Les mer                           19.09.2008

Norges forskningsråd stiller 1 million kroner til disposisjon for felles forskningsprosjekter mellom NVH, UMB og VI.

Les mer her         16.09.2008  

Cathrine Trangerud har i doktorgradsarbeidet sitt studert samanhengen mellom sterk vokster og utvikling av sjukdom i skjelettet hos unge hundar.

Les meir                                22.08.2008        

Carlos das Neves, som er PhD-student ved Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø, ble tildelt "The Wildlife Disease Association Terry Amundson Award" for beste vitenskapelige presentasjon ved The WDA World Conference in Edmonton, Canada, 3. - 8. august 2008.

Mer om tildelingen                   22.08.2008

Foto: Inge Bjerkås, NVH

Øyvind Haugland har i sitt doktorgradsstudium studert betennelse hos laks, og da særlig hvordan ingredienser i nye fôrkilder påvirker disse reaksjonene. Økt forståelse av immunforsvarets celler og hvordan de kommuniserer seg i mellom er viktig for utviklingen av bedre vaksiner for laks i fremtiden, og for å kartlegge nye fôrkilders påvirkning av fiskens helse.

Mer om betennelsesreaksjoner         09.07.2008

Blandingsinfeksjon av flere Eimeria-arter
Foto: Per Thebo

Koksidier er encellede tarmparasitter som representerer en av de største utfordringene i slaktekyllingproduksjonen. For å holde infeksjonen på et lavt nivå, er det vanlig med tilsetning av koksidiehemmende stoffer (koksidiostatika) i fóret. Dette utrydder ikke parasittene, men kyllingene blir sjelden synlig syke eller dør av infeksjonen. Klinisk koksidiose er derfor ikke et problem, men det har manglet kunnskap om utbredelsen av subklinisk koksidiose og konsekvensen av denne for dyrevelferd og produksjonskostnader.

Mer om koksidier hos slaktekylling    30.06.2008

Skrapesyke er en overførbar, nevrodegenerativ og dødelig sykdom hos sau. Sykdomsårsaken er et prionprotein, og opptak fra tarmen antas å være den naturlige smitteveien. Lymfatisk vev tilknyttet tarmen er viktig for den tidlige opphopningen av prionproteinet og dets videre spredning til sentralnervesystemet.

Mer om lymfatisk vev i tarm                  26.06.2008

Tirsdag 17. juni ble den ’’nye’’ Pelsdyrgården på UMB  offisielt åpnet. Dette ble markert ved at rektor ved UMB, Knut Hove, og informasjonssjef ved NVH, Geir Lindhjem, sammen plantet et tuntre på gården.
Pelsdyrgården drives av senter for husdyrforsøk på UMB. Dette er et samarbeidstiltak mellom UMB og NVH og skal betjene begge institusjonene. Senteret skal forske på pelsdyrfôr, dyrevelferd og tjene forskning og undervisning på en framtidsrettet måte.

Les mer                           19.06.2008

Randi Sørby har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at ellipsoider, små blodfiltrerende anatomiske strukturer i milten, kan ha en betydning for utviklingen av AA amyloidose. AA amyloidose er en potensiell komplikasjon til kroniske infeksjoner som f.eks. revmatoid leddbetennelse, tuberkulose m.fl., og er karakterisert av systemisk avleiring av proteinfibriller i vev som milt, lever, nyre m.fl. Lignende proteinavleiringer med andre proteiner forekommer også ved sykdommer som f.eks. Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og prionsykdommer (kugalskap).

Mer om miltens ellipsoider                    30.05.2008

Fredag 13. juni var en stor dag på Norges veterinærhøgskole. 21 veterinærer og 13 dyrepleiere ble uteksaminert etter endt studium ved NVH. 
I  tillegg var 8 masterstudenter ferdig med sine masterstudier -  3 fra masterprogram i Akvamedisin og 5 fra masterprogram i Mattrygghet.

Les mer                         16.06.2008

Med Stortingets vedtak 7. april er Norges veterinærhøgskole på Adamstua ved et veiskille. Etter snart 75 år med lokalisering i Oslo sentrum skal nå skolen slås sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap(UMB) til et nytt universitet på Ås.

Les mer              08.04.2008

Det var sauebonden selv som kontaktet Mattilsynets distriktskontor for Hallingdal da han oppdaget at noen av dyra i besetningen hadde problemer med klauvene.
-Prøver som hittil er tatt av sauene retter mistanke om ondarta fotråte, sier distriktssjef Svein Furuhaug.


Mer om fotråte             31.03.2007

Annette Fagerlund har i sitt doktorgradsarbeid sett på de sykdomsfremkallende egenskapene til matforgiftningsbakterien Bacillus cereus og slik bidratt til økt kunnskap om hvordan bakterien forårsaker diaré.

Les mer om matforgiftningsbakterien Bacillus cereus

14.03.2008

Helene Wisløff har i sin doktorgradsavhandling karakterisert ulike giftstoffer som forekommer i romeplanten (Narthecium ossifragum) og undersøkt giftstoffenes effekt på nyrecellekulturer og på geit og sau. Romeforgiftning er den mest tapsbringende planteforgiftningen hos husdyr i Norge.

Mer om romeforgiftning                                 13.03.2008

Osteochondrose, eller såkalte ”løse biter i ledd”, er en høyst vanlig sykdom blant norske hester, uten at vi vet nøyaktig hva den skyldes.
Et doktorgradsarbeid gjennomført av veterinær Kristin Olstad ved Hesteklinikken på Norges veterinærhøgskole konkluderer nå med at svikt i blodtilførselen til vekstbrusk kan føre til at det oppstår osteochondrose.

Mer om osteochondrose                07.03.2008

Se tidligere saker om tema:

- Et skritt nærmere Ås  (14.03.2008) 
- Avgjørelsen om veterinærhøgskolen utsatt igjen (05.10.2007)
- Samordningsgevinster mellom UiO og NVH (26.06.07)
- Beslutningen om NVHs framtidige lokalisering utsatt (15.05.07)
- Byrådsleder Erling Lae vil ha Norges veterinærhøgskole i Oslo (30.03.07)
- Dovre-rapporten er et godt beslutningsgrunnlag for spørsmålet om NVHs organisering  og lokalisering (28.02.07)
- Organisering og lokalisering for NVH (23.05.06)
- Dovre-rapporten anbefaler Adamstua (15.02.06)
- Nei til flytting av veterinærhøgskolen (31.01.06)

Ernst-Otto Ropstad har gjennom sitt doktorgradsarbeid med dagblinde dachshunder vist at synsforstyrrelser kan diagnostiseres allerede i fem ukers alder. Affiserte hunder utvikler aldri normalt syn i dagslys. Etter hvert som hundene blir eldre svekkes også nattsynet gradvis, slik at de blir totalt blinde innen seks års alder.

Mer om dagblinde dachshunder            26.02.2008

 
Anders Jørgensen har gjennom doktorgradsarbeidet sitt skildra ein ny parasitt frå slekta Spironucleus. Parasitten rammar fisk i oppdrett og kan gi alvorleg sjukdom.

Les meir om lakseparasitten             24.01.2008

En prosjektgruppe ved Norges veterinærhøgskole har, i samarbeid med Dyreidentitet AS, Dyrebeskyttelsen Norge, Norske Rasekattklubbers Riksforbund og Norsk Huskattforening, gjennomført en undersøkelse av helsestatus hos katt i Norge i løpet av 2007. Første del av studien er nå avsluttet, og en oppsummering av hovedfunnene er klar.

Les mer om resultatene fra helseundersøkelsen

03.01.2008 

Listeriarisiko i matprodukter

På oppdrag fra Rikshospitalet har Norges veterinærhøgskole (NVH) sammen med Veterinærinstituttet (VI) utarbeidet en ”negativliste” over produkter som kan øke risikoen for listeriainfeksjon.

Denne lista foreligger nå i revidert versjon (20.12.2007)

Les om matbåren smitte av Listeria monocytogenes     02.01.2008

                     

Antigenene styrer utviklingen av bivirkninger ved vaksinasjon av laks

Er vi forbrukere bare opptatt av prisen på maten vi spiser, eller er vi villig til å betale litt mer for å sikre produksjonsdyra gode oppvekst- og oppstallingsforhold?

Les mer om billig mat og dyrevelferd            19.12.2007

Lucy Robertson, Norges veterinærhøgskole, ble 12. desember tildelt Vannprisen for 2007 av Norsk Vannforening.

I begrunnelsen heter det at "Lucy Robertson er en helt sentral person i det norske fagmiljøet om drikkevann og risiko for smitte. Hun har i løpet av de siste 10 årene bygget opp spesialkompetanse på det viktige, aktuelle og komplekse temaet parasitter i drikkevann, - et tema som også er en utfordring for vannverkene og forvaltningen å håndtere". Vannforeningen

Lucy Robertson hadde i høst en sentral rolle i analysene av Oslos drikkevann i forbindelse med funnene av parasittene Giardia og Cryptosporidium. 
                                                                                     
13.12.2007

- Nordmenn flest utøver dårlig hygiene når de lager mat, og vet ikke hvordan de skal hanskes med potensielt farlige smittestoffer, sier Per Einar Granum, professor i mattrygghet ved Norges veterinærhøgskole.

Mer om kjøkkenhygiene      13.12.2007

Ny doktorgrad har bidratt til å endre måten vi håndterer skrapesyke i EU og Norge. Sykdommen må håndteres forskjellig ut fra hvilken type skrapesyke det er snakk om. Petter Hopp viser at det er viktige forskjeller mellom klassisk skrapesyke og skrapesyke Nor98, noe som har stor betydning for forvaltningen av sykdommen hos offentlige myndigheter og sauenæringen. I motsetning til klassisk skrapesyke er skrapesyke Nor98 lite smittsom, og drastiske nedslaktningstiltak er derfor ikke nødvendige.

Mer om skrapesyke                   05.12.2007

Øivind Øines har i sitt doktorgradsarbeid vist at skottelusa, et parasittisk krepsdyr, er utbredt hos forskjellige arter villfisk langs norskekysten. Parasitten finnes i stort antall på fisken rognkjeks, som nå anses å være en av hovedvertene for parasitten. Rognkjeksen smitter også flere arter av oppdrettsfisk når den kommer inn til kysten om våren.

Les mer om skottelusa                 04.12.2007 

Statsbudsjettet 2008:
Regjeringen har nok en gang utsatt beslutningen om framtidig organisering og lokalisering av Norges veterinærhøgskole, men de vil legge frem en avklaring i løpet av høsten.

- Nå må Regjeringen beslutte! Saken er utredet til fulle. Dette er både overraskende og alvorlig, sier rektor Lars Moe ved Norges veterinærhøgskole.

Bakgrunnen for saken er et sterkt moderniseringsbehov for deler av høgskolens bygninger. Saken har vært gjenstand for diskusjon og utredningsarbeid i snart 20 år. Hovedalternativene har i den siste fasen stått mellom fortsatt lokalisering i Oslo og sammenslåing med Universitetet i Oslo, som har vært høgskolens ønske, eller flytting til Ås og sammenslåing med Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Vi håper Regjeringen står ved sine ord om at det vil komme en beslutning i løpet av kort tid. En utsettelse vil være svært alvorlig for vår virksomhet. Det vil da ta mange år før vi får modernisert bygningene våre. Dette vil være kritisk for klinikkvirksomheten og smittesituasjonen ved høgskolen, og en stor belastning for arbeidsmiljøet, sier Lars Moe.

05.10.2007

Synes du det er vanskelig å finne fram i regelverket? Veterinærer og annet dyrehelsepersonell får nå hjelp til å finne fram i reglene som gjelder på et nytt nettsted. Regelverket dekker alt fra krav til arbeidsmiljø og avfallshåndtering, til dyrehelse og opplysningsplikt for dyrehelsepersonell.

Les mer om regelhjelp            23.11.2007

Laboratory for Comparative Animal Welfare Studies åpner 2. november.
Opprettelsen av laboratoriet er et ledd i NVHs satsing på forskning innen dyrevelferd og vil bli benyttet av forskergruppen Animal Welfare Initiative ved NVH og samarbeidspartnere.

Det nye laboratoriet vil gi et betydelig løft og ha stor betydning for forskningen på dyrevelferd i Norge fremover.

Laboratoriet har muligheten til automatiserte datainnsamlinger og bildeanalyser fra atferds-/observasjonsstudier, og det vil ikke minst, gi mulighet og kompetanse til å utvikle og validere ulike biomarkører for vurdering av dyrevelferd hos forskjellige arter.               

Les mer om laboratoriet for dyrevelferd   01.11.07

Nå får Norge sin egen nasjonale plattform som skal fremme arbeidet med alternativer til forsøksdyr. Plattformen heter Norecopa og den offisielle åpningen er onsdag 10. oktober på Adamstua i Oslo.

Les mer om Norecopa her         05.10.2007

Oslofolk kan trygt drikke vann rett fra springen igjen. Mattilsynet og Helse- og velferdsetaten har opphevet anbefalingen om å koke drikkevannet i Oslo. 

Norges veterinærhøgskole (NVH) er referanselaboratorium for Mattilsynet og har utført alle analysene av drikkevannet  for å sjekke om det inneholder Giardia- eller Cryptosporidium-parasitter.

Les mer hos Vann- og avløpsetaten.

Forskere fra 17 forskjellige land jobber sammen for å bedre den europeiske folkehelsa. – Gjennom HENVINET-prosjektet skal vi oppsummere den kunnskapen som finnes på sammenhengene mellom miljø og helse, og hjelpe beslutningstakere til å ta gode avgjørelser på vegne av folkehelsa, sier Erik Ropstad ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Mer om miljøgifter og folkehelse         30.09.2007

Hunder, katter og andre kjæledyr kan også bli syke av Giardia- og Cryptosporidium-parasitter. Har du kjæledyr, bør du inntil videre koke drikkevannet til dem også.

Les mer          18.10.2007

Foto: Bjørn Gjerde, NVH

Et lite antall parasitter av typen Giardia og Cryptosporidium er blitt funnet i drikkevannet på tre steder ved Storo i Oslo. Påvisningen av parasittene ble gjort av veterinærhøgskolen, som  er referanselaboratorium for Mattilsynet. NVH jobber nå for fullt med å analysere prøvene.

Hele saken              17.10.07

NVH gir svar på noen av de vanligste spørsmålene knyttet til drikkevannsparasittene Giardia og Cryptosporidium her 
(pdf-fil).

Hver eneste ku i Norge har gitt hvert sitt lille bidrag til at forskere kan forutsi hvilken type behandling de bør eller ikke bør motta i framtiden. Melkeprøver fra hver enkelt ku er lagret i ett komplett helseregister som blant annet har sørget for at antibiotikabruken innen melkeproduksjonen i Norge er halvert, og at norsk melk er så godt som fri for antibiotikarester.

Mer om fremtidsrettet husdyrproduksjon

24.09.2007

Kalver som får være sammen med moren og die de første 6-8 ukene av livet vokser to til tre ganger så mye som en gjennomsnittlig norsk kalv og holder seg mye friskere. –Det er vanlig å ta kalvene vekk fra mødrene umiddelbart etter fødselen, sier forsker Ann Margaret Grøndahl. Ammeekspert Gro Nylander ser klare paralleller til menneskebarn.

Mer om kyr og amming                    17.09.2007

Takket være ulike typer rehabilitering kan syke hunder bli helt eller delvis friske igjen. Rehabilitering av familiedyr blir mer og mer vanlig innen veterinærmedisin.

Les mer om rehabilitering av familiedyr

07.09.2007

Algegift fører til celledød

Førekomstar av algegifter ser ut til å auke. Slike gifter kan skape ubehag og skadeverknader hos dei uheldige som får i seg giftig sjømat. Algegifta Yessotoxin (YTX), som i Noreg er funne i både blåskjel og kamskjel, kan vere  ein potensiell risikofaktor ved inntak av skjelmat. - Vi veit ikkje kva langtidsverknad YTX har på menneske, seier Mónica Suárez Korsnes ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Les meir om algegifter          29.08.2007

Gunhild Hageskal har gjennom sitt doktorgradsarbeid studert forekomst av muggsopp i norsk drikkevann. Studien viser at muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og at vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter.

Les mer om muggsopp i drikkevann.

08.08.2007 

For mange er dyr viktige medlemmer av familien, og vi ønsker at de skal ha det så bra som mulig. Men dyr blir syke, de kan få sykdommer som er smertefulle, eller som forkorter livene deres. Samtidig er det slik at det er vanskelig å få midler til forskning på sports – og familiedyr. Forskning er sentralt for å lære enda mer om familiedyrene våre, og NVH har mange aktive forskere som ønsker å bidra. Men til forskning trengs det penger. NVH oppretter derfor et eget forskningsfond for familiedyr, som vil bidra til økt velferd for dyrene våre gjennom sikrere diagnoser og bedre behandling.

Les alt om forskningsfondet her.      02.08.2007

Universitetet i Oslo (UiO) og NVH ønsker begge en sammenslåing. De to institusjonene passer forskningsmessig godt sammen og en eventuell samorganisering vil gi klare synergier og gevinster.

UiO har i samråd med NVH nå skrevet et dokument som beskriver de faglige synergiene ved en eventuell samorganisering.

Spørsmålet om NVHs framtidige organisering og lokalisering vil bli besluttet i Statsbudsjettet for 2008.

Samordningsgevinster (pdf)

26.06.2007

Sebrafisk brukes som modellorganisme for å vise hva slags effekt miljøgifter har. Foreløpige resultater er ikke oppløftende. Livskvaliteten og helsen er skrantende for fisken som blir utsatt for moderate mengder gift.

Les mer om sebrafisk som modellorganisme for påvisning av miljøforurensning

26.06.2007

Kurset i reproduksjon, obstetrikk og pediatri hos hund og katt ble arrangert på Hotell Olavsgaard 8. -10. juni. Foreleserne fra University of California, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Norges veterinærhøgskole (NVH) ble godt mottatt av entusiastiske kursdeltakere.

Les om kurset i reproduksjon, obstetrikk og pediatri.

19.06.2007

Selv om griser er sosiale dyr, oppstår det slåsskamper i grisehuset. En forsker ved Norges veterinærhøgskole har studert hva som påvirker grisens temperament. Studiene kan revolusjonere dyrevelferdsforskningen.

Mer om dyrevelferdsforskningen

04.06.2007

Regjeringen kom i Revidert nasjonalbudsjett 2007 i dag med en utsettelse i spørsmålet om høgskolens framtidige organisering og lokalisering, men gjør det samtidig klart at saken vil bli avgjort i statsbudsjettet til høsten:

”Sakens omfang innebærer at den først vil bli nærmere omtalt og avklart i St.prp. nr. 1 (2007-2008)”.

15.05.2007

Aquaculture Protein Centre (APC) får forlenget sin kontrakt med Forskningsrådet som senter for fremragende forskning (SFF) ut 2012.

14.05.2007

Tall fra Samordna opptak viser at det fortsatt er svært mange søkere til dyrepleier- og veterinærutdanningen ved NVH.
Totalt 2283 personer har søkt til 100 plasser på disse to studiene i 2007. Økningen er på 4 prosent i forhold til fjoråret.
I år har 994 søkere NVH som sitt førstevalg.
Tilsvarende tall var 941 i 2006.

03.05.2007

Paratuberkulose er en sykdom i slekt med tuberkulose. I Norge rammer sykdommen først og fremst geit. Forskning utført av Ólöf G. Sigurðardóttir ved Veterinærinstituttet vil kunne bidra til utviklingen av en ny og forbedret vaksine.

Les mer om paratuberkulose

25.04.2007

Professor Arnemo, NVH, arbeider med anestesi av viltlevende dyr i Norge, Sverige, Afrika og Nord- og Sør-Amerika. I forbindelse med sitt arbeid har han bidratt som medforfatter  på to veterinærmedisinske referanseverk i anestesiologi.

Les mer om

Zoo Animal and Wildlife Immobilisation and Anesthesia

og

Veterinary Anesthesia and Analgesia

24.04.2007

Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) ble etablert i 2004 som et ledd i omorganiseringen av matforvaltningen. Formålet med komitéen er å sikre uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden. Komitéens medlemmer oppnevnes for en treårsperiode, og nå har Helse- og omsorgsdepartementet utnevnt komité for perioden 1. april 2007 til 31. mars 2010.

Komitéen består av en hovedkomité og ni faggrupper.
Hovedkomiteen har 15 medlemmer, 9  faggruppeledere og 6 direkte oppnevnte. Samlet skal Hovedkomiteen i størst mulig grad dekke hele VKMs kompetanseområde.
Hovedkomitéen ledes av professor Åshild Krogdahl, Norges veterinærhøgskole.

Les mer hos Vitenskapskomitéen for mattrygghet         13.04.2007

Hunder ser ca. seks ganger bedre
i mørket enn mennesket.
Foto: Ellen Bjerkås, NVH

Dachshunder er i sitt ess på nattestid, men så snart dagslyset kommer krypende, endrer de personlighet og blir usikre og keitete. De lider av dagblindhet.

Les mer om dagblindhet.

03.04.2007 

Byrådslederen i Oslo gir i brev til statsråd Øystein Djupedal støtte til veterinærhøgskolens ønske om fortsatt lokalisering i Oslo og sammenslåing med Universitetet i Oslo.

Les mer om saken.

IPN-virus er en stor trussel for oppdrettslaksen og dreper hvert år milliarder av laks på verdensbasis. Nå er en norsk forsker i gang med et prosjekt som etter hvert kan bidra til utvikling av bedre og mer effektive vaksiner.

Les mer om IPN-viruset

30.03.2007

Giardia –parasitten gjorde tusenvis av mennesker syke i Bergen høsten 2004, og det rapporteres jevnlig om nye smittetilfeller. Forskerne jobber iherdig for å lære mer om denne parasitten og Cryptosporidium som truer helsa til både mennesker og dyr.

Les mer om Giardia-parasitten

23.03.2007

Foto: Kim Egenes, NVH

Les hele høringsuttalelsen om xenotransplantasjon 
                  
22.01.2007

Sykdommen Pancreas Disease (PD) hos laks kan ha kostet oppdrettsnæringen en milliard kroner i 2006, i følge beregninger gjort av Arnfinn Aunsmo ved Norges veterinærhøgskole.

Les mer               22.01.2007

Boka gir en oversikt over alle næringsmiddelassosierte sykdommer forårsaket av mikroorganismer, og hvordan smittekildene kan identifiseres.
Videre gir den en oversikt over alle agens som kan føre til slike sykdommer, forklarer smitteveier og gir råd om hvordan sykdommene kan forebygges. 

Mer informasjon om boka finnes her. 

18.01.2007        

Kreft er en av de mest vanlige årsakene til avliving eller død hos eldre hunder og katter i dag, men hvis vi sammenligner med andre sykdommer som hjertesvikt, nyresvikt og diabetes som også ofte rammer kjæledyrene våre når de blir eldre, så er kreft generelt  sett den sykdommen som er enklest å behandle.

Les mer om kreftbehandling hos hund

08.01.2007

Dovre-rapporten er offentliggjort, og anbefaler en utbygging av NVH på Adamstua med organisatorisk tilknytning til UiO. - Vi er svært fornøyde med at rapporten er offentliggjort og at konklusjonen i rapporten er helt i tråd med NVHs egne standpunkter i saken, sier administrerende direktør Knut Børve. Han minner samtidig om at dette ikke betyr at det politiske utfallet i saken er gitt: - Saken har ennå ikke vært til behandling i regjeringen.

Les mer om Dovre-rapporten 

15.02.2006

Kyr som går fritt i fjøset har større sjanser for å få bein- og klauvlidelser enn kyr som står på bås. Godt planlagte fjøs og kyndig klauvskjæring gir økt velferd hos dyra og mer effektiv produksjon av mjølk og kjøtt.

Les mer om klauvhelse hos storfe. 

20.12.2006

Hjernestudier kan revolusjonere dyrevelferdsforskning

Har du forsøkt å forestille deg verden gjennom dyrs øyne? Har du tenkt over at dyr kan erfare komplekse følelser, både positive og negative, som vi mennesker ikke er i stand til å registrere?

Les mer om hjernestudiene

30.11.2006

Framtidens veterinærer og dyrepleiere har god fysisk og psykisk helse. NVH-studentene opplever også at de har høy livskvalitet, viser en fersk helse- og trivselsundersøkelse som er foretatt ved Norges veterinærhøgskole (NVH). – Vi er selvfølgelig glade for at studentene har det bra på høgskolen vår, sier rektor Lars Moe.

Les mer                 21.11.2006

NVHs senter for etter- og videreutdanning er i gang

Veterinærhøgskolen har etablert sitt eget senter for etter- og videreutdanning – SEVU. SEVU skal tilby veterinærmedisinsk etterutdanning.

Les mer          17.11.2006

”Ufarlige” bakterier kan gi matforgiftning

Bakterier som man så langt kun har mistenkt som årsak til matbåren sykdom, antas nå å være kilden til flere matforgiftningsutbrudd. – Det er grunn til å advare mot ukritisk bruk av disse bakteriene i matvareindustrien, sier Cecilie From, forsker ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Les mer                  20.11.2006 

Campylobacter er den bakterien som hyppigst forårsaker alvorlig mage- og tarm infeksjon, både i Norge og i mange andre land. Antall sykdomstilfeller øker for hvert år. Det viser seg at forekomsten av Campylobacter –bakterier er utbredt på norske kyllinggårder og i elver og vann i områdene rundt gårdene.

Les mer  13.11.2006

Genetiske studier åpner for nye muligheter i oppdrettsnæringen både i Norge og internasjonalt. DNA-tester kan skille ulike laksestammer fra hverandre, basert på laksens eget DNA-fingerprint, og ferskvannsfisker kan lære seg å leve i saltvann.

Les mer                 27.10.2006

For første gang er det dokumentert produksjon av pigmenter i celler fra laks som man tror er knyttet til immunforsvaret. Resultatene kan endre klassifikasjonen og forståelsen av pigmenterte celler i fisk.

Les mer              11.10.2006

Organiske syrer kan erstatte antibiotika i dyrefôr, viser fersk forskning. Oppdagelsen er kjærkommen, ettersom det fra 1. januar i år ble forbudt å tilsette antibiotika som vekstfremmer i dyrefôr i alle land som er tilknyttet EU.

Les mer        29.09.2006

Zebrafisker, prionsykdommer, kalv og levende parasitter. NVH deltok også i år med stand på forskningsdagene.

Les mer  03.10.2006 

Norges veterinærhøgskole har startet sitt eget opplæringsprogram for en lærling innen hovslagerfaget. – Dette er spennende, spesielt i en tid da lærlingplasser etterlyses, sier Ann Margaret Grøndahl, instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin.

Les mer           25.09.2006

Deltakere på intensivkurs i bruk av statistikkprogramvare ved EPI-senteret, NVH.

Hesteklinikken ved NVH åpner igjen

Firmaet Bakteriefritt AS desinfiserer hesteklinikken ved NVH ved hjelp av roboter.
Foto: Kim Egenes, NVH

Hesteklinikken ved Norges veterinærhøgskole (NVH) åpner igjen i morgen, tirsdag, etter å ha vært stengt i godt og vel to uker på grunn av salmonella. – Vi gleder oss til å ta imot nye pasienter, sier Ann Margaret Grøndahl, instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin.

Les mer       18.09.2006

En ny testmetode kan bidra til å forhindre sykdomsutbrudd hos blårev i oppdrettsanlegg. Store mengder blårev ble tidligere rammet av en dødelig parasittinfeksjon. Den nye testmetoden gjør det mulig å undersøke et stort antall dyr, og vil være et redskap i overvåkningen og bekjempelsen av denne sykdommen.

Les mer       12.09.2006

Foto: Trygve Poppe, NVH

Oppdrettsfisk er blitt vårt nye ”store husdyr”, men kunnskapen om hvordan fisken egentlig har det i oppdrettsanlegg er langt fra fullstendig. Forskere diskuterer i dag om fisken har et bevisst og subjektivt forhold til miljøet rundt seg, og om den faktisk er i stand til å forutsi konsekvensen av sine egne handlinger – noe som er viktig for hvordan vi driver oppdrett av fisk.

Les mer    06.09.2006

Foto: Kjetil Åsbakk, NVH

"Nordnorsk fagforum for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet" har nylig avholdt sitt andre fagmøte og begynner å finne sin form som en viktig møteplass for fag, forskning og forvaltning i fremtiden.

Les mer           05.09.2006

Foto: Gaynour Sletten

Kumelkallergi rammer 2-5% av alle norske barn i løpet av de første leveårene, men mange vokser den av seg etter hvert. En enkel blodprøve kan i framtida kanskje være nok for å påvise hvordan melkeallergi utvikler seg hos barn. I dag må barn som har vært allergiske mot melk, gjennomgå tidkrevende og til dels ubehagelige tester for å følge utviklingen av allergien.

Les mer (pdf-fil)          24.08.2006

Vi vet ikke på langt nær nok om hvordan fisken forsvarer seg mot infeksjoner, hvilket forsvarsverk den mobiliserer når ulike virus eller bakterier går til krig. Det er en av grunnene til at vi har slått sammen gode forskerkrefter i Europa, sier Ingrid Olsaker, universitetslektor ved Norges veterinærhøgskole (NVH)

Les mer (pdf-fil)     02.08.2006

Dyrevern på vent

(Innlegget stod på trykk i VG 8. juni)

Ny forskning gjør det nå mulig å avle mer effektivt for en laks med høy motstandsdyktighet mot sykdommer. Det er avlsselskapet Aqua Gen AS og Norges veterinærhøgskole (NVH) som står bak forskningen på funksjonen til noen av laksens gener. Sissel Kjøglum har gjennom sitt doktorgradsarbeid identifisert gener hos laks som er viktige for fiskens motstandsdyktighet mot infeksjonssykdommer.

Les mer (pdf-fil)          21.06.2006

Les hele artikkelen her.

14.06.2006

Organisering og lokalisering for NVH

Styret ved Norges veterinærhøgskole hadde 11. og 12. mai en grundig diskusjon om den videre strategien i spørsmålet om organisering og lokalisering for NVH. 

Les mer     23.05.2006

Fiskefórprodusentene får stadig større problemer med å skaffe relevante planteråvarer som er garantert fri for genmodifiserte organismer (GMO). Nasjonalt institutt  for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har et samarbeidsprosjekt med Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) om risikovurdering av genmodifiserte planter i fór til oppdrettslaks.

Les hele saken

Ytterligere karakterisering av utbruddsstammen av
E. coli O103 er Ønskelig

Norges veterinærhøgskole, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet har sammen søkt Mattilsynet om midler til ytterligere karakterisering av utbruddsstammen av E. coli O103.

Les mer      10.05.2006

Esherichia coli /e.coli) er bakterier som finnes normalt i tarmen både hos mennesker og dyr. De er vanligvis ufarlige, men noen få varianter slik som VTEC/EHEC O103 kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Årsaken er at disse bakteriene kan feste seg i tarmen og produsere et giftstoff (kalt shigatoksin eller verotoksin) og på den måten forårsake blodig diarè og eventuelt alvorlig nyresykdom hos mennesker.  

Les mer     22.05.2006

Bildet viser sykdomsfremkallende E.coli-bakterier (lilla) som har festet seg til tarmceller (oransje) 
Foto: Ilan Rosenshine og medarbeidere, The Hebrew University, Jerusalem

Jostein Bjorland ved Norges veterinærhøgskole står bak en studie som for første gang påviser at bakterier som gir sykdom hos dyr, blir motstandsdyktige mot vanlige, reseptfrie desinfeksjonsmidler. Desinfeksjonsmidlene det her dreier seg om, er de såkalte kvartære ammoniumforbindelser. 
Bjorland påpeker at det er all grunn til å utvise forsiktighet ved bruk av desinfeksjonsmidler da disse kan holde liv i bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.

Les mer (pdf-fil)  16.03.2006

E. coli O103 hos storfe:
Les mer  (pdf-fil)

E. coli: Dr. Jekyll og Mr. Hyde
Les mer  (pdf-fil)

23.03.2006
 

Norges veterinærhøgskole jobber på spreng med å analysere matrester for giftige E. coli-bakterier. Utbruddet av akutt nyresvikt hos barn har gitt opphav til mange spørsmål om E. coli bakterien. Hva er E. coli? Hvordan kan man bli syk? Hvordan kan bakteriene dukke opp i maten vår? Noen av svarene får du her.  (pdf-fil)

01.03.2006
 

Sebrafisk får gener fra sau

Forskere ved Norges veterinærhøgskole (NVH) har for første gang overført et gen forbundet med scrapie til sebrafisk.  Håpet er at den nye forskningsmodellen vil gi økt kunnskap om prionsykdommer, en gruppe sykdommer som truer mattryggheten i Norge og Europa.

Les mer (pdf-fil)

Kai-Inge Lie har gjennom sitt doktorgradsarbeid
undersøkt utvikling og funksjon av en del av
immunsystemet som finnes i tynntarmen hos lam.
Arbeidet har bidratt til å øke forståelsen av
hvordan dette vevet fungerer. 

Les mer (pdf-fil)

Norges veterinærhøgskole analyserer matrester fra barna som har fått akutt nyresvikt. Fagfolk tror det kan være umulig å finne bakterien.

Les mer

24.02.2006

John Ansgar Bunæs Aasen har gjennom sitt doktorgradsarbeid jobbet med instrumentelle analysemetoder for algegifter i skjell og alger. Han har videreført arbeidet med å erstatte biologiske metoder med analytiske metoder, slik at man innen kort tid kan gå bort fra bruk av forsøksdyr til rutinetesting av skjell.

Les mer (word-fil) (29.06.05)

Aase B. Mikalsen har gjennom sitt doktorgradsarbeid beskrevet to av infektiøs lakseanemi (ILA)-virusets viktigste proteiner og testet ut nye metoder for vaksinering mot ILA, en sykdom som gir store økonomiske tap i norsk og internasjonal lakseoppdrett.

Les mer (word-fil) (22.06.05)