Laktasjonskurven er en grafisk beskrivelse av variasjonen i melkeproduksjonen gjennom laktasjonen. Det er stor variasjon på laktasjonskurvens form, sjukdomsforekomst, fruktbarhet og fôringsstrategi blant melkekyr. Ved å identifisere sammenhenger mellom disse faktorene kan laktasjonskurvens form benyttes i produksjonsstyring for å redusere sjukdomsforekomst og for bedre fruktbarhet gjennom laktasjonen.
Fredrik Andersen har i sitt doktorgradsarbeid funnet sammenheng mellom formen på laktasjonskurven, forekomst av jurbetennelse og tid for drektighet hos norske melkekyr ved bruk av data fra den nasjonale Kukontroll databasen. Det viser seg at en bratt kurve er ugunstig for jurhelse, men gunstig for tidlig drektighet. Dette skyldes i hovedsak at høy energitilgang i fôret gir økt melkemengde som øker risiko for jurbetennelse. God energibalanse er samtidig avgjørende for tidlig igangsetting av eggstokkaktivitet etter kalving.
Fôrets kvalitet er avgjørende
Energitilgangen i fôret er avgjørende for melkeproduksjonen og dermed formen på laktasjonskurven. Under et forsøk i felt, utført i samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, har Fredrik Andersen vist at fôringsstrategien i første del av laktasjonen har en svak innvirkning på laktasjonskurvens form de første 90 dagene av laktasjonen.
Avlsarbeid har ført til at ei moderne norsk melkeku kan produsere opp til 60 kg melk per dag i topplaktasjonen. Dette påfører kua store fysiologiske og metabolske utfordringer. Fôringsstrategien i tørrperioden og den første delen av laktasjonen er viktig for å gi kua et godt grunnlag for høy melkeproduksjon, god helse og god fruktbarhet. Energiunderskudd eller -overskudd i denne perioden vil medføre nedsatt fruktbarhet og utvikling av sjukdommer med nedsatt melkeytelse og dyrevelferd som resultat.
Praktisk bruk av resultatene
Det har vist seg at formen på laktasjonskurven kan brukes for å avspeile fôringsstrategien og energibalansen hos melkekyr. Ved hjelp av moderne melkeutstyr kan den daglige melkemengden måles og brukes til å plotte laktasjonskurver. Med resultatene fra doktorgradsarbeidet kan disse kurvene brukes i produksjonsstyring for å identifisere fôringsstrategier som er ugunstige for jurhelse og fruktbarhet.
Det vil også være gunstig å benytte parametere for laktasjonskurveform i framtidig avlsarbeid for å oppnå en mindre bratt laktasjonskurve. Dette for å unngå høy risiko for jurbetennelse selv med et høyt innhold av energi i fôret, noe som er gunstig for melkeproduksjon og fruktbarhet den første delen av laktasjonen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
19.12.2011, kl. 09:15.
Oppgitt emne: "The role of veterinarians in the production of safe dairy products"
Sted: Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Tidspunkt og sted for disputasen:
19.12.2011, kl. 11:15, Norges veterinærhøgskole, Festsalen.
Personalia
Fredrik Andersen er opprinnelig fra Sandefjord, er utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole i 2003. Han har jobbet i klinisk kombinertpraksis i Kalmar i Sverige fra 2003 til 2007. Fredrik Andersen har siden høsten 2007 vært ansatt som stipendiat ved Norges Veterinærhøgskole.
Kontakt
Fredrik Andersen, tlf.: 22 96 48 73, mob.: 41 39 71 14, e-post: fredrik.andersen@nvh.no
Magnhild Jenssen, informasjonskonsulent NVH, tlf.: 77 66 54 01, mobil: 957 94 830
og e-post magnhild.jenssen@nvh.no