Forskere har oppdaget en rekke nye miljøgifter i flere sjøpattedyr i de nordiske arktiske havområdene.
Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt
Sjøpattedyr har store fettlagre i kroppen som fungerer som «magneter» for giftige kjemikalier. I en ny nordisk studie har forskere studert forekomsten av nye miljøgifter i sjøpattedyr i nordiske farvann fra 1980-tallet og frem til i dag. Forskerne Geir Wing Gabrielsen og Kjetil Sagerup fra Norsk Polarinstitutt, og Anuschka Polder fra Norges veterinærhøgskole, er medforfattere i rapporten som gjengir studien.
I studien finner forskerne økende konsentrasjoner av noen typer nye miljøgifter i artene ringsel, grindhval og kvitnos. Hos et utvalg dyr ble det også funnet flere tilfeller av kjemikaliene «ikke-identifiserte bromholdige forbindelser». Noen av de nye miljøgiftene som er undersøkt avtar i løpet av den tidsperioden som studien omfatter. Dette gjelder for kjemikaliene PBDE, PCN og PFOS.
Generelt ble det ikke funnet noen regionale forskjeller for nye miljøgifter i sjøpattedyr fra Nord-Atlanteren. Dette kunne imidlertid bare undersøkes for vågehval og nise hvor prøvene ble tatt fra mer enn én lokalitet. Sjøpattedyrene som ble undersøkt i studien var ringsel, klappmyss, nise, kvitnos, grindhval, vågehval og finnhval.
Miljøgifter hos dyr kan føre til økt dødelighet, hemmet vekst eller nedgang i formeringsevnen. Kjemikalier oppkonsentreres i næringskjeden og mange brytes sakte ned. Hos pattedyr kan kjemikaliene overføres til fosteret via morkaken, eller til diende unger via morsmelken, og på den måten kan neste generasjon og arvematerialet skades.
Studien er støttet av Nordisk Ministerråd og er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge, Danmark / Grønland, Færøyene, Island og Sverige. Les mer i rapporten: http://www.norden.org/en/publications/publikationer/2011-564