Avhandlingens tittel:
“Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis infection in goats - Immune responses and diagnosis with emphasis on interferon gamma production”.
Måling av immunresponser ved hjelp av en såkalt interferon gamma test, kan være nyttig for diagnostisering av paratuberkulose hos geit. Smittede geiter ble imidlertid oppdaget senere enn forventet ved denne testen, og et positivt testresultat kan hemmes av andre immunresponser hos dyret, viser et doktorgradsarbeid utført ved Veterinærinstituttet.
Paratuberkulose er en kronisk betennelse i tarmen hos drøvtyggere og forårsakes av bakterien Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (MAP). Sykdommen kan gi betydelige produksjonstap og true dyrevelferden.
Interferon gamma (IFN- γ) er et signalstoff i immunforsvaret, og man tror dette signalstoffet har stor betydning for beskyttelse mot MAP. Det er vanskelig å oppdage sykdommen tidlig, men en test som måler IFN-γ-produksjonen i blodet er ansett å ha størst potensial for å kunne stille en tidlig paratuberkulosediagnose. En IFN-γ-respons forventes å oppstå før en antistoffrespons, mens antistoffproduksjonen dominerer over IFN-γ-produksjonen i senere stadier av sykdommen.
IFN-γ-respons senere enn forventet
Kari Røste Lybeck har undersøkt geiter som var naturlig smittet med paratuberkulosebakterien, og resultatene fra studien viste at IFN-γ-testen kan være nyttig for å diagnostisere denne sykdommen hos geiter i Norge. Dyrene viste imidlertid positiv respons på denne testen senere enn forventet. Andre måter å diagnostisere sykdommen på, som påvisning av antistoffer i blod eller bakterier i avføringen, kunne oppdage sykdommen like tidlig i en del tilfeller.
I motsetning til hva som har vært antatt, viste resultatene fra doktorgradsarbeidet at IFN-γ-responsen holdt seg høy, selv hos dyr i fremskredne stadier av sykdommen hvor de skilte ut store mengder paratuberkulosebakterier i avføringen og hadde alvorlige sykdomsforandringer. Det var derfor ikke lett å påvise den forventede beskyttende effekten av IFN-γ.
Arbeidet viste også at et annet signalstoff, interleukin-10 (IL-10), kunne begrense produksjonen av IFN-γ. Ved å hemme IL-10 økte følsomheten av IFN- γ-testen, men på bekostning av testens nøyaktighet. Mange av de smittede geitene hadde alvorlige sykdomsforandringer, samtidig som de hadde et forhøyet nivå av IL-10, både i blod og i skadet tarmvev. Det er mulig at IL-10-produksjonen kan ha gjort infeksjonen mer alvorlig, men det kan også være at IL-10 bare var en konsekvens av en omfattende betennelsesprosess.
Samlet sett gir dette arbeidet verdifull informasjon om utviklingen av immunresponser ved en paratuberkuloseinfeksjon og økt kunnskap om diagnostisering av paratuberkulose hos geit.
Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, samt TINE BA, og er utført ved Veterinærinstituttet i tidsperioden 2006-2012. Prosjektet “Friskere geiter” har vært en sentral samarbeidspartner.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.06.2012, kl. 09:15.
Oppgitt emne: "Activation and cytokine profile of innate immune cells in ruminants and their possible roles in adaptive immune responses"
Sted: Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Tidspunkt og sted for disputasen:
06.06.2012, kl. 11:15, Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Personalia:
Kari Røste Lybeck kommer fra Åmot i Buskerud. Hun er veterinær og ble uteksaminert fra Norges veterinærhøgskole i 2001. Hun jobbet i Mattilsynet frem til hun startet som stipendiat ved seksjon for immunologi, Veterinærinstituttet, i 2006. Hun jobber for tiden som forsker ved samme seksjon.
Kontakt:
Kari Røste Lybeck, tlf. 23216333, e-post: kari.lybeck@vetinst.no
Magnhild Jenssen, informasjonskonsulent NVH, tlf.: 77 66 54 01, mobil: 957 94 830
og e-post magnhild.jenssen@nvh.no