Miljøgifter og zoonoser har vært fokusområder for forskning og kompetanseutvikling i et samarbeid mellom Norge og seks land i det sørlige Afrika.
De tre siste doktorandene disputerte i desember og avsluttet dermed et tiårig samarbeidsprosjekt mellom Norge og Zimbabwe, Tanzania, Zambia, Sør-Afrika, Mozambique og Uganda. Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole har vært de norske partnerne.
- Oppstarten var en NUFU* finansiert workshop ved universitetet i Makerere, Uganda i 1999, forteller forskningsdirektør Janneche Utne Skåre, Veterinærinstituttet. Hensikten var å identifisere områder hvor det var behov for et Nord-Sør samarbeid for forskning og utdanning innen veterinærmedisin i det sørlige Afrika.
Samarbeidet skulle være på de afrikanske landene sine premisser. Hva det skulle forskes på og temaer for kompetanseutvikling ble derfor valgt ut med utgangspunkt i behovene hos de afrikanske partnerne, og miljøtoksikologi og zoonoser ble utpekt som aktuelle temaer.
- I utgangspunktet var det liten kunnskap om bruken av kjemikalier og effekten av denne bruken på mennesker og dyr, de fem første årene av programmet var derfor særlig miljøgifter i fokus, sier hun. Det var viktig å få frem forståelse for dette og kompetanse på økotoksikologi, det ble også utviklet resultater som kan brukes i risikovurderinger.
Mange land i Øst-Afrika er rammet av storfetuberkulose, en sykdom som kan ramme både mennesker og dyr. Dette ble derfor valgt som det andre området.
- Storfetuberkulose ble nedkjempet i Norge i 1963, men er fortsatt et stort problem i store deler av Afrika, forteller Berit Djønne ved Veterinærinstituttet. Gjennom dette samarbeidet har vi lært utrolig mye, sier hun. Det har vært en toveis prosess med tanke på overføring av kunnskap, i tillegg har vi fått tilgang til prøvemateriale fra smittede dyr. Dette har vært viktig for å opprettholde og videreutvikle vår kompetanse om sykdommen, sier hun.
Fruktbart samarbeid og gode resultater
Hovedaktiviteten i programmet har vært forskningssamarbeid med fokus på gode forskningsprotokoller, kvalitet, dokumentasjon, publisering og forskerutdanning. I tillegg har det vært satset på oppbygging av forskningsmiljøer med utdanning av teknisk og administrativt personell.
Resultatene fra prosjektene er langt mer enn de 11 doktorgradene og de over seksti vitenskapelige artiklene som er produsert.
-Det er bygd opp laboratorier, utdannet laboratoriepersonell og annet personale i de afrikanske landene, men også vi som norske partnere har hatt stort utbytte, forteller Janneche Utne Skåre. Vi har fått veiledererfaring, kunnskap om nye sykdommer, vi har fått erfaring med laboratoriearbeid under andre forhold enn de vi er vant til og ikke minst har vi styrket kompetansen vår om nye sykdommer, miljøgifter og biotoksiner, oppsummerer hun.
Nettverksbygging har vært en viktig effekt av prosjektene. Det er dannet nettverk mellom Norge og flere land i Afrika, og også de afrikanske landene bygger nettverk og samarbeider nå om felles problemstillinger.
Ansatte ved Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet v/Berit Djønne og universitetene i Afrika er veileder for stipendiatene.
Les mer om årets doktorander:
Hezron Emmanuele Nonga; Virkning av menneskelig aktivitet på utvalgte innsjøer i Tanzania.
CloviceKankya:
Mykobakterielle infeksjoner og konsekvenser for g folkehelsen på landsbygda i Uganda sett i et sosialantropologisk perspektiv
Musso Munyeme: Kartlegging av storfetuberkulose hos kveg og ville dyr i Zambia
*NUFU (Nasjonalt program for utvikling, forsking og utdanning)-programmet ble lansert i 1999 og var et resultat av en avtale mellom NORAD og UHR. Programmet skulle støtte forskningssamarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende samarbeidspartnere i Sør. Institusjonene selv prioriterte samarbeidsprosjektene og aktuelle temaer for forskning og utdanning. Målet var relevant og god forskning og utvikling av forskningskompetanse og kapasitet i Sør.