Den offisielle åpningen av Norges veterinærhøgskole (NVH) fant sted i 1936. Da hadde det gått mer enn hundre år siden Stortinget anmodet regjeringen om å  ”…opprette i Kristiania en Veterinærskole….”


Flyfoto over Norges veterinærhøgskole, 1948
 
I løpet av  høgskolens relativt korte historie er bygningsmassen på Adamstuen blitt vesentlig utvidet, og på 1990-tallet ble Statens forsøksgård for småfe i Sandnes og Veterinærmedisinsk senter i Tromsø overført til NVH. Naturlig nok har også  organisasjon og ledelse gjennomgått grunnleggende forandringer.

Parallelt med økningen av kunnskapstilfanget har det skjedd en betydelig utvidelse av undervisningen, noe som i tidens løp har nødvendiggjort flere omlegginger av studieplanen.

Undervisningen var i utgangspunktet oppbygget etter mønster fra den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København, hvorfra de aller fleste norske veterinærer, inkludert NVHs nyansatte professorer, hadde fått sin utdannelse.


Foto: Inger Catrinius. Professor Wirstad med studenter opererer hest, 1967
 
Arbeidshesten og matproduserende landdyr dominerte undervisningen på denne tiden, mens dagens studieplan bærer preg av den samfunnsmessige betydningen sportshest, familiedyr og arter innen akvakultur har fått. I 1994 ble det etablert en egen undervisningsplan for utdannelse av dyrepleiere, og to mastergradsstudier startet opp i år.

Det første studentkullet som ble immatrikulert, bestod av 15 menn. Den første kvinnelige veterinæren ble uteksaminert i 1949 og i løpet av de siste tiårene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2004 ble det tatt opp 62 veterinær-, 14 dyrepleier- og 16 mastergradsstudenter.

Milepæler i skolens historie

  • 1915 Tomten er sikret
  • 1920 Klart for byggestart
  • 1935 Første kull veterinærstudenter, 15 menn, ble immatrikulert
  • 1936 Offisiell åpning av NVH den 27. august i nærvær av blant annet H.M. Kongen Haakon den 7.
  • 1945 St.Blazius, dyrens skytshelgen, mottok sine «gjætargutar» første gangen på immatrikuleringsfesten 15. september. «Verje vil med Dyri…» Dyrevernet var viktig allerede den gangen. Mange tradisjonsrike arrangementer ble etablert i årene som fulgte.

    Første kvinnelig veterinær uteksaminert ved NVH (Lovise Iversen)
  • 1950 De første veterinærstudenter kom til NVH for å ta 2. og 3. avdeling her.
  • 1953 NVH fikk sin første lov, som trådte i kraft i 1957. Høgskolen fikk med denne lov promosjonsrett, rett til å tildele doktorgrad.
  • 1957 Første fullstendige studieplan vedtatt. Krav om ett års landbrukspraksis ble innført. Professorrådet utvidet med en representant for de vitenskapelige tjenestemenn og en representant for studentene. Begge representanter hadde begrenset stemmerett.
  • 1965 Første bistandsarbeid fra NVH til Afrika ble etablert som et samarbeid mellom NORAD og Veterinærfakultetet i Nairobi. Samarbeidet varte til 1990.
  • 1966 «Gamlemessa» og Smia ble revet for å gi plass til Obstetrikkbygget.
  • 1968 Ny studieplan trådte i kraft med blant annet innføring av «kursmessig klinikk».
  • 1969 Ny velferdsbygning ferdig.
  • 1971 Studentenes og de vitenskapelige tjenestemenns representanter i professorrådet fikk stemmerett i alle saker.
  • 1973 Lisensiatgraden ble innført. Denne ble etter noen år erstattet med dr.scient.-graden.
  • 1980 Ny lov for NVH iverksatt. Professorrådet ble erstattet av et kollegium med et kollegieutvalg valgt av og blant kollegiets medlemmer. Teknisk/adminstrativt personale ble med i styringsorganene.
  • 1986 Barnehagen ble etablert.
  • 1987 Etablering av fellesavdelinger NVH/VI, som ble avviklet noen år senere. Ny studieplan iversatt med styrking av den kliniske delen, blant annet besetningsvurderinger, på bekostning av den prekliniske delen.
  • 1989 Ny Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler innført. Nyutnevnte professorer og høgskoledirektører blir ikke lenger embetsmenn. Instituttråd og valgte instituttstyrene innført.

    Ny instituttstruktur med færre institutter (syv). Kjøp av til sammen 15 studieplasser i henholdsvis Bristol, Edinburgh og Uppsala.
  • 1990 Hele Lindern skole innlemmet som del av NVH. Kollegier og kollegieutvalg ble erstattet av et styre med ni medlemmer.
  • 1991 Statens veterinære forsøksgard for småfe i Sandnes formelt overført til NVH som eget institutt med betegnelsen Institutt for småfeforskning (ISf). Utplassering av veterinærstudenter hit ble innført året etter.
  • 1992 Krav om fordypningsoppgave innført.
  • 1994 Ettårig dyrepleier studium ble opprettet. Fjorten studenter, hvorav to menn, ble immatrikulert.
  • 1995 Veterinærmedisinsk senter i Tromsø (VETMEST) ble overført til NVH som eget institutt, Institutt for arktisk veterinærmedisin (IAV)
  • 1996 Ny Lov om universiteter og høgskoler (UH-lov) iverksatt. Ekstern styrerepresentasjon ble innført.
  • 1997 NVH overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
  • 2002 Ny studieplan iverksatt med økt integrering mellom fagene, mer problemorientert undervisning og differensiering i fem retninger det siste året: Smådyrmedisin, Hestemedisin, Produksjonsdyrmedisin, Akavamedisin og Mattrygghet. Krav om husdyrpraksis før opptak opphørt. Dyrepleierstudiet utvidet til et toårig studium.
  • 2003 Ny instituttsstruktur med fire institutter og ansettelse av instituttstyret ble innført.
  • 2004 Mastergradstudier innen akvakultur og mattrygghet opprettet. Ekstrapoeng til mannlige søkere. NVH akkrediteres av EAEVE.
  • 2005 Ny UH-lov.
  • 2006 NVH vedtar sitt verdigrunnlag RAUS.

    Dovre International og Transportøkonomisk institutt ferdigstiller Kvalitetssikringsrapport Nr. 1 om framtidig lokalisering og organisering av NVH.

    Senter for Epidemiologi og biostatistikk etableres.

  • 2006 Opptak av 70 veterinærstudenter og 30 dyrepleierstudenter. NOKUT godkjenner NVHs kvalitetssystem. Senter for mattrygghet etableres.
  • 2008 Stortinget vedtar at NVH skal samorganiseres med UMB og at NVH og Veterinærinstituttet skal flyttes til Ås. Dyrepleierutdanningen akkrediteres av ACOVENE.
  • 2010 Yngvild Wasteson blir NVH første kvinnelige rektor.
  • Fellesstyret for det nye universitetet etableres med Finn Bergesen jr. som leder.

Fra Norsk veterinærtidsskrift nummer 7/2005 117. årgang og oppdatert av rektor Yngvild Wasteson